Økonomiordliste
Forklaringer i klartekst på begrepene innen privatøkonomi og Open Banking som du møter i Penge og i hverdagsbanken. Bruk den til å forstå økonomien din og få mer ut av appen.
- Leverandør av kontoinformasjonstjeneste (AISP)
- En kontoinformasjonstjeneste (AISP) er et selskap med tillatelse under PSD2 til å lese bankkontodataene dine, som saldo og transaksjoner, når du gir samtykke. Økonomiapper bruker en AISP for å hente kontoene dine sikkert, uten noen gang å se bankinnloggingen din.
- Effektiv rente (APR)
- APR uttrykker den årlige kostnaden ved et lån eller en kreditt som én prosentsats, inkludert renter og obligatoriske gebyrer. I Norden vises dette vanligvis som effektiv rente, som lar deg sammenligne tilbud på like vilkår.
- Annuitetslån
- Et annuitetslån betales tilbake med like store terminbeløp gjennom hele løpetiden, slik at hver betaling er like stor. I begynnelsen er det meste renter og lite avdrag; etter hvert synker renteandelen og avdragsandelen øker.
- BankID
- BankID er en nasjonal elektronisk ID som brukes til å logge inn og signere trygt på nett, og er utbredt i Norge og Sverige (de to systemene er separate). Når du kobler til en bank gjennom Open Banking, godkjenner du tilkoblingen med BankID, og opplysningene dine deles aldri med appen.
- Budsjett
- Et budsjett er en plan for hvordan du skal bruke og spare pengene dine i en periode, vanligvis en måned. Det setter et forventet beløp per kategori, slik at du kan sammenligne planlagt mot faktisk forbruk og justere underveis.
- Kontantstrøm
- Kontantstrøm er bevegelsen av penger inn og ut i en periode: inntekter inn mot utgifter ut. Positiv kontantstrøm betyr at du får inn mer enn du bruker; negativ betyr det motsatte.
- Kategorisering
- Kategorisering er å sortere transaksjoner i grupper som dagligvarer, husleie eller transport, slik at du ser hvor pengene går. Penge foreslår en kategori for hver transaksjon og setter den automatisk bare når appen er sikker, og du kan alltid endre den.
- Renters rente
- Renters rente er rente du får på både det opprinnelige beløpet og rentene som allerede er lagt til, slik at sparepenger eller gjeld vokser raskere over tid. Jo lengre perioden er og jo oftere renten legges til, desto større er effekten.
- Samtykke (requisition)
- Samtykke, kalt en requisition i enkelte Open Banking-systemer, er din uttrykkelige godkjenning som lar en app lese bestemte kontodata i en begrenset periode. Det er tidsbegrenset, vanligvis inntil 90 dager, og du kan når som helst fornye eller trekke det tilbake, i appen eller hos banken.
- Debetkort vs kredittkort
- Et debetkort trekker penger direkte fra bankkontoen din, så du bruker det du allerede har. Et kredittkort trekker på en kredittramme fra utstederen som du betaler tilbake senere, ofte med renter hvis du ikke betaler hele beløpet.
- Direkte debitering (AvtaleGiro)
- Direkte debitering er en stående tillatelse som lar et selskap trekke betalinger fra kontoen din automatisk, der beløpet og tidspunktet bestemmes av mottakeren. Det er vanlig for regninger som strøm og abonnementer, og kalles AvtaleGiro i Norge, Autogiro i Sverige og Betalingsservice i Danmark.
- Frivillig forbruk
- Frivillig forbruk er penger brukt på ting du har lyst på, men ikke trenger, som å spise ute, underholdning og ferier, i motsetning til nødvendige utgifter. Det er den delen av budsjettet du lettest kan kutte når du vil spare mer.
- Buffer (bufferkonto)
- En buffer, eller bufferkonto, er penger satt av til uventede utgifter som reparasjoner, sykdom eller å miste jobben. En vanlig tommelfingerregel er å spare tre til seks måneders nødvendige utgifter på en konto du raskt får tilgang til.
- Faste vs variable utgifter
- Faste utgifter er omtrent like store hver måned, som husleie, forsikring og lånebetalinger. Variable utgifter endrer seg med valgene og forbruket ditt, som dagligvarer, drivstoff og å spise ute, og er som regel lettere å justere.
- IBAN (internasjonalt kontonummer)
- IBAN er et standardisert internasjonalt format for et kontonummer, brukt til å sende betalinger riktig over landegrensene. Det starter med en landkode på to bokstaver og kontrollsiffer, etterfulgt av det nasjonale kontonummeret.
- MitID
- MitID er Danmarks nasjonale digitale ID, brukt til å logge inn og godkjenne handlinger trygt på nett. Den erstattet det eldre NemID. Når du kobler til en dansk bank gjennom Open Banking, godkjenner du tilkoblingen med MitID, og opplysningene dine deles aldri med appen.
- Nettoformue
- Nettoformue er det du eier minus det du skylder: den samlede verdien av eiendelene dine, som sparepenger og bolig, minus gjelden din, som lån og kreditt. Å følge den over tid viser om økonomien din samlet sett bedrer seg.
- Nominell vs effektiv rente
- Nominell rente er den oppgitte renten før gebyrer og renters rente. Effektiv rente inkluderer gebyrer og effekten av renters rente, så den viser den reelle årlige kostnaden eller avkastningen og er det beste tallet å sammenligne tilbud med.
- Open Banking
- Open Banking lar deg trygt dele bankkontodataene dine med apper du velger, gjennom en regulert tilkobling i stedet for å gi fra deg innloggingen. Det er teknologien som lar Penge lese saldo og transaksjoner med ditt samtykke, uten å flytte penger.
- Overtrekk (kassekreditt)
- Overtrekk lar deg bruke mer enn saldoen på kontoen, opptil en avtalt grense, slik at kontoen får negativ saldo. Det er en form for kortsiktig kreditt og har vanligvis renter og noen ganger gebyrer.
- PSD2
- PSD2 er EUs andre betalingstjenestedirektiv, regelverket bak Open Banking. Det pålegger banker å la godkjente tredjeparter få tilgang til kontodata med ditt samtykke, og det innførte strengere innloggingssikkerhet i hele Europa.
- Gjentakende betaling (abonnement)
- En gjentakende betaling er en kostnad som gjentar seg etter en fast plan, som et månedlig strømmeabonnement eller medlemskap på treningssenter. Fordi de er lette å glemme, er det å gå gjennom de gjentakende betalingene dine jevnlig en av de enkleste måtene å kutte unødvendige utgifter på.
- Sparerate
- Spareraten din er andelen av inntekten du sparer i stedet for å bruke, vanligvis vist som en prosent. En høyere sparerate bygger bufferen og nettoformuen din raskere og forkorter tiden du trenger for å nå økonomiske mål.
- Sterk kundeautentisering (SCA)
- Sterk kundeautentisering (SCA) er et sikkerhetskrav under PSD2 som bekrefter identiteten din med minst to uavhengige faktorer, for eksempel noe du vet og noe du har. Det er derfor du bekrefter innlogginger og betalinger med metoder som BankID eller MitID.
- 50/30/20-regelen
- 50/30/20-regelen er en enkel budsjettregel: bruk omtrent 50 prosent av inntekten etter skatt på nødvendige utgifter, 30 prosent på ting du har lyst på og 20 prosent på sparing og nedbetaling av gjeld. Det er et utgangspunkt du kan tilpasse din egen situasjon.
- Nullbasert budsjettering
- Nullbasert budsjettering betyr å gi hver krone en oppgave til ingenting står ufordelt, slik at inntekt minus alt planlagt forbruk og sparing blir null. Det gir deg en bevisst plan for hele beløpet i stedet for å la pengene flyte fritt.